Nullenergibygg

Alle norske bygg skal være tilnærmet null-energibygg innen 2020. Dette ble vedtatt i et direktiv som omfatter Norge og de europeiske land. Arkitekter er i gang med å utvikle sine formspråk for å skape bygg som imøtekommer denne utfordringen. En rapport i slutten av 2012 vil informere om antallet tilnærmet null-energibygg i alle europeiske land. Mye prestisje vil være knyttet til denne rapporten for det enkelte land, byggeindustrien og arkitektfaget.

Målene er omtalt i et dokument som heter Bygningsenergidirektivet som dekker hele Europa. Det første direktivet kom i 2002, og det er nå revidert og innskjerpet. Direktivet beskriver hva hver nasjon må gjøre for å tilrettelegge for tilnærmet null-energibygg, både med hensyn til nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg.

Direktivet stiller krav til at alle nybygg som tas i bruk av det offentlige skal være tilnærmet null-energibygg innen slutten av 2018, og innen slutten av 2020 skal absolutt alle nybygg være tilnærmet null-energibygg.

· mål for reduksjon av energibruk i nybygg innen 2015 for å tilrettelegge for steget til tilnærmet null-energibygg i 2020

· informasjon om tiltak og økonomiske ordninger som tilrettelegger for design og bygging av tilnærmet null-energibygg

Planene fra Norge og de andre europeiske landene vil bli vurdert av EU sentralt og korrigert etter behov.

Hva er et null-energibygg? Betegnelsen null-energibygg er noe misvisende. Det er ingen bygg som bruker null energi. For det første omfatter definisjonen kun energi til drift og tar ikke for seg energi som er brukt til for eksempel produksjon av byggematerialer. Bygg trenger energi til oppvarming av rom, oppvarming av vann, belysning, avtrekk, osv. Godt isolerte kontorbygg har ofte energibehov for kjøling om sommeren, noe som kan øke med fremtidig varmere sommere.

Et null-energibygg er meget energieffektivt og behovet som gjenstår dekkes med energi generert på stedet eller i nærområdet fra fornybare kilder. Dette kan gjøres med for eksempel biobrensel, solfangere for oppvarming av vann, eller solcellepaneler. I praksis blir definisjonen ofte utvidet slik at bygget kan hente energi fra strømnettet om vinteren og gi tilbake om sommeren, når det er bedre vilkår for energiproduksjon. Dette forsvares ofte utifra økonomiske og praktiske hensyn.

Hva betyr dette for arkitekturen? Det finnes allerede en rekke eksempler på null-energibygg i Europa og erfaringen viser at disse kan kombineres med både godt inneklima og god arkitektur. I et null-energibygg er det selve den arkitektoniske utformingen som langt på vei skaper et godt inneklima. Det første steget for å tegne et null-energibygg er å sette fokus på arealeffektivitet. Et mindre bygg med god planløsning trenger mindre energi i drift. Et null-energibygg er akurat passe stort.

Det neste steget er å tenke energieffektivitet. Det er bare mulig å dekke energibehovet på stedet dersom bygget er svært lite energikrevende. Energieffektive bygg er ofte kompakte, godt isolerte og har god tetthet. Man har god kontroll over ventilasjonen for å sikre godt inneklima uten å sløse med energien.

Null-energibygg har en meget bevist bruk av glass i fasadene. Glass slipper inn lys, solvarme og skaper kontakt med omverdenen, men selv de beste vinduene gir høyt energitap. Et energieffektivt bygg har riktig mengde glass på riktig sted, noe som krever god kompetanse fra arkitekten. I godt isolerte bygg kan vinduer mot syd, øst og vest føre til overoppvarming om sommeren. Byggets form bør skjerme vinduer for direkte sollys om sommeren, noe som også kan løses med aktiv solavskjerming.

Én av utfordringene er å forene energieffektivitet med et godt inneklima. Byggets materialbruk bidrar til å regulere innetemperatur og luftfuktighet uten bruk av energi, noe som preger byggets interiør. Beplantning, både utvendig og invendig, er med på å danne skygge, rense luft, tilføre luftfuktighet og redusere temperatur på varme dager, samtidig som det skaper trivsel.

Det siste steget er å produsere energi fra fornybare kilder på stedet eller i nærområdet. Dette kan med fordel gjøres for flere bygg samtidig, noe som kan føre til bedre virkninsgrad og økonomiske forhold. Det er mer krevende å generere strøm enn varme, så man forsøker å spare strømmen for utstyr, som for eksempel belysning, som ikke kan driftes på annet vis.

Det diskuteres mye i arkitektkretser om hvordan man best kan tilrettelegge for null-energibygg uten å stenge for innovasjon, kreativitet og individualitet. Faget er klart til å ta tak i utfordringene som EU-direktivet stiller. De siste årene har vi sett en enorm mobilisering blant arkitekter for å øke kunnskap og erfaring om energieffektive bygg.

Omstillingen av byggeindustrien til null-energibygg er viktig for miljøet og samtidig går det også sport i dette. 2012 EU-rapporten om tilnærmet null-energibygg i alle europeiske land vil være et viktig dokument både for arkitektstanden, byggebransjen og landet generelt. Det er så å si EM i null-energibygg.